lørdag 19. februar 2011

Læring for framtiden

Denne uken arrangerte Nordahl Grieg videregående skole en Framtidskonferanse for elevene.  Det er helt på sin plass for en skole som satser på å være framtidsrettet, blant annet gjennom satsing på entreprenørskap, realfag og teknologi.  Elevene skal rustes for å møte framtidens utfordringer, i tett samarbeid med ulike aktører fra arbeids-, samfunns- og næringsliv.


Framtidskonferansen var lagt opp med diverse aktuelle forelesninger, men det meste av tiden brukte elevene til å jobbe med ulike prosjekter knyttet til utfordringer vi aner at vi kan stå overfor i framtiden.  Her var det et stort spenn, med alt fra reiseliv til nanoteknologi.  Alt arbeid skulle til slutt presenteres på stands.

Jeg mener at entreprenørskap i skolen er uløselig knyttet til sosial handlingskompetanse.  En uke uten vanlig timeplan kan være en krevende øvelse for mange.  Ikke bare er det fagene som skal i fokus, men det stilles også store krav til samarbeid, initiativ, kreativitet, planlegging, punktlighet og gjennomføringsevne. 

Dette som kalles entreprenørskapskompetanse, vises også i sosial handlingskompetanse.  Den blir veldig synlig i en slik sammenheng.  Hvor effektivt blir tiden brukt når lærerne fungerer som veiledere?  Hva skjer når elevene får frihet til å oppsøke fagmiljøer utenfor skolen?  Hvordan samarbeider elever fra ulike programområder?  Hvordan framstår de i møte med aktører fra miljøer utenfor skolen?  Hvilke kreative løsninger har de når resultatet av mange timers arbeid skal presenteres?  Gripes muligheten til å lære mest mulig av medelevenes prosjektarbeid?  Hvordan søker elevene kunnskap fra samarbeidspartene skolen inviterer inn som aktive deltakere i Framtidskonferansen?

I denne typen arbeid er det vel så viktig for oss i skolen å ha fokus på elevenes sosiale handlingskompetanse, og bruke tid på å forberede elevene på de utfordringene de vil møte i et slikt prosjektarbeid, og hvilke forventninger vi har til elevene i en slik setting.  Rammene som settes for elevenes arbeid må være klare, men samtidig også så fleksible at det gir rom for spennende, nyskapende og orginale løsninger.  Det stiller også store krav til skolens ledelse og lærere, blant annet i arbeidet med å danne, og bruke, nettverk. 

onsdag 2. februar 2011

Verdien av å være på vidden

"No e du helt på vidden" sier vi i Bergen.  Det betyr at vi sporer av i en samtale eller diskusjon. Noe gjør at det skjer noen koplinger som gjør at vi begynner å trekke inn, og tenke på, noe helt nytt.  Jeg tenker at vi i en travel skolehverdag alt for skjelden er "på vidden", og begir oss i gang med kreativ tenkning.

Definisjon: kreativ tenkning, skapende tenkning, forsøk på å oppdage nye sammenhenger, oppnå nye løsninger på problemer, oppdage nye metoder eller fremgangsmåter og skape nye kunstneriske uttrykksformer. (snl.no).

Har vi et ønske om å være entreprenørielle og nyskapende har det stor verdi at noen sier: "Hva om vi..?  Hva tror dere hadde skjedd om.....?  Hadde det ikke vært flott om...? Hva tror dere skal til for å...?  Kan vi ikke bare..?  Er det mulig å...?

Når vi deler tankeeksperimenter starter vi også nye tankebaner hos andre.  Slik skaper vi positive synergieffekter og nye tanker, som kan være bra for fremdrift og utvikling.  Jeg tror nok at det er flere enn meg som har opplevd å reise seg fra en flott diskusjon i lunsjpausen, for så å si at; "nei, nå må vi begynne å gjøre noe!"  Jeg mener vi absolutt ikke skal undervurdere verdien av å dele erfaringer og komme litt på vidden i en uformell setting.  Blir vi så travle, målstyrte, og fokusert på det enkelte faget, kan vi miste mye verdifullt på veien. 

Å skape rom og anledning for å være litt på vidden kan være en utfordring.  Da er det viktig å skape settinger med tid, og god takhøyde, slik at vi kan føle oss så fri at vi kan driste oss til å komme med noen sprø forslag og refleksjoner.

En refleksjon:  fra tiden min som elev på ungdomsskolen husker jeg særlig godt, og med glede, de gangene vi greide å få læreren "ut på vidden".  Vi koste oss skikkelig når vi trodde vi hadde greid å spore av undervisningen, og fikk diskusjoner rundt "noe helt annet".  Hvorfor er det slik at vi likte disse timene så godt, og hvorfor er det noe jeg husker så godt i dag?  Kanskje det har noe med at det da ikke fantes noen fasit, og at vi kunne "tenke høyt", og komme spørsmål og forslag som ellers ikke passet inn?

Neste gang en kollega kommer ut på vidden skal vi kanskje ta oss tid til å si; "interessant det du sier der, - si litt mer..!"

Foto: Mark Roberts Photography (flickr).  Southern Great Plains Site, Oklahoma.