onsdag 27. november 2013

Ungdom og psykisk helse

Ungdom og psykisk helse - hva kan gjøres for å fremme god psykisk helse?


Etter 2 dager på konferanse om ungdom og psykisk helse, vil jeg prøve å sortere inntrykkene jeg fikk.

Med ønske om å være reflektert praktiker tenker jeg som følger: hvilke praktisk konsekvenser har det jeg har lært for meg som voksenperson, forelder og lærer? Hvilke praktiske kjøreregler kan input fra forskning gi meg?

Så, hvis jeg skal forenkle noe som er veldig komplekst:

Ungdommens erfaringer må gjøres meningsfulle, selv om erfaringene i utgangspunktet er tunge å bære.

Vi må hjelpe ungdommen å gi mening til livet og opplevelser, selv om de der og da ser mørkt på tilværelsen.

Vise veien til å sette langsiktige mål.

Legge til rette for at ungdommen kan investere i sosiale relasjoner, og holde på dem over tid. En god og sikker er relasjon er nok!

(her var det Jan Storø fra HiOA som refererte til Stuart Hauser, og hans arbeid med Resilient Teens).


flickr.com

Betydningen av nettverk for ungdom:


Eugene Guribye fra Agderforskning snakket om sterke og svake bånd/nett. Da tenker jeg på hvor viktig rollen som del av ungdommens svake bånd er.
 
 
De svake båndene gir ungdommen mulighet til perspektiv og refleksjon.
Hva gjør andre?
 Hva kan være mulig å få til i livet?
Slik kan vi med de svake båndene påvirke i positiv retning, de ungdommene som har sterke bånd til personer med svært begrensede ressurser, og negativ innflytelse på dem.

Kan vi ha innflytelse på ungdommen?:


For meg, som lærer, som oftest snakker til grupper av elever, var innspill fra forskningsleder Stormark ved RKBU, interessant;

Ungdommens evne til logisk resonnering er utviklet ved 15 års alder, men denne evnen overstyres lett av sosioemosjonelle faktorer. Den kognitive kontrollen svekkes i sosial kontekst. Forskningen viser at ungdommer har både logiske, fornuftige og veloverveide svar på risikorelaterte problemstillinger i settinger alene med en voksen, men det er ikke tilfelle når en gruppe av ungdommer skal ta stilling til samme problemstilling sammen. Sammen med annen ungdom er de villig til å ta mye mer risiko.

Hva betyr det for min praksis? Jo, jeg har nok størst innflytelse på ungdommen i individuelle samtaler. Rammebetingelsene og kjøreregler må være klare, i og med at vi ikke alltid kan stole på ungdommens logiske resonnement.

Forebyggende tiltak basert på økt kunnskap har liten effekt. I ungdommens hjerner tar modning av evne til å ta risikorelaterte beslutninger tid, og denne modningen kan ikke fremskyndes. Betyr det at vi skal slutte med forebyggende tiltak basert på økt kunnskap? Nei, elevene modnes ulikt, og vi treffer alltid noen.  Budskapet må gjentas flere ganger i ulike sammenhenger. Samtidig kan vi gjennom våre svake bånd vise hva som er bra, og på sikt bidra til holdninger som minsker negative utfall av ungdommens risikorelaterte beslutninger.


3 grunnsteiner for god psykisk helse:


Vi har 3 påvirkelig grunnsteiner for god psykisk helse: Kosthold, fysisk aktivitet og søvn. Mari Hysing er forsker ved RKBU, og har forsket på sammenhenger mellom søvn og psykiske helse.


Søvn er en stemningsregulator, - vi har det rett og slett litt bedre når vi har sovet godt!

Ungdommen har ca 2 timer søvnunderskudd hver dag, mandag til fredag. Forandringer i forbindelse med puberteten gjør at det rent biologisk ikke er like lett å sovne, og 1/3 av ungdommen får lenger innsovningstid.

Digital mediebruk forskyver søvn. Jo mer skjermtid, dess mindre søvn. Mye bruk om kvelden gir mindre søvn om natten.

Lite søvn kan gi depressive symptomer og katastrofetanker, og om ungdom melder om mye bekymring og grubling på kveldstid er det et urovekkende signal.

Og, ja – ungdom som sover lite har mer fravær på skolen.


flickr.com


















Praktiske konsekvenser:

Ha fast rutine for søvn/leggetid.

Ingen skjermbruk på sengekanten, og lite rett før leggetid.

flickr.com
 

Rusbruk og psykisk helse:


Når det gjelder bruk av rusmidler og psykiske helse, var forsker Jens Christoffer Skogen fra KORFOR, klar:
Lite alkoholbruk gir best psykisk helse!

Det er sammenheng mellom økende alkoholbruk og oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og depresjon.

Til slutt; suksess i hjemmet:


Hvilke suksessfaktorer finnes i hjemmet hos ungdom som lykkes med å fullføre et utdanningsløp? Forsker Dag Skilbred har forsket på ungdom fra fosterhjem, men jeg velger å tenke at dette er overførbart til alle hjem. I «suksesshjemmene» opplevde ungdommen tilhørighet, positive verdier, rutiner og struktur. Dette var særlig vektlagt i hjemmet:
Å fullføre det en har begynt på.

Gå på skolen hver dag.

Å alltid gjøre sitt beste.

At mestring krever innsats.

onsdag 15. mai 2013

Hvilke mulighetsstrukturer opplever og erfarer barn og unge at de har?

I et foredrag snakket professor Ivar Frønes om utfordringer for «de sårbare unge» i skole og samfunn. Det satte i gang noen tanker hos meg.

Vi som tilfeldigvis er blitt født i Norge har på mange (alle?) måter trukket vinnerloddet. Barn og unge vokser opp og lever i et rikt velferdssamfunn. Curlingforeldrene er på banen, og verden ligger for deres føtter.  Kort sagt burde de vel ha alle muligheter til å lykkes i livet? Så kan vi selvsagt diskutere hva det betyr å lykkes i livet, men i videregående skole kan vi si at vi har lykkes når elevene gjennomfører/består innen 5 år. Det er det 70 % som gjør, og de resterende 30 % er det berømmelige «frafallet».

Har ikke disse ungdommene fått mange tilbud og muligheter opp gjennom skolegangen? Min erfaring er at det har de aller fleste så absolutt fått. Hva er det som gjør at de ikke greier å bruke mulighetene? Vi må ta utgangspunkt i elevenes evner til å utnytte mulighetene. Som pedagoger må vi tro på at det kan læres. Spørsmålet blir da hva vi kan gjøre for at elevene skal bedre egne evner og ferdigheter til å utnytte muligheter. Hva kan vi gjøre for å øke kapasiteten til å bruke mulighetene?

Hvilke hensyn tar vi til dette når vi planlegger undervisningen i forhold til metodikk, læremidler og læringsstrategier? Ser, og bruker, lærerne de muligheter vi har i så måte?

I skolen har vi i grove trekk gått fra disiplin til selvdisiplin. Selvdisiplin er en krevende øvelse. Det stilles store krav til planlegging og «navigering» for å oppleve utvikling og fremdrift mot et mål.  Det er ikke bare å sette seg et mål, og deretter gjennomføre. Vi kan oppleve mye av det jeg vil kalle «støy» på veien. Det kan være dårlig selvtillit, lav selvfølelse, historie av opplevd manglende mestring, mobbing, dårlig helse, vanskelig hjemmeforhold, strategier for å unngå nederlag ved å oppsøke situasjoner som kan legitimere at mål ikke blir nådd, og at prestisje og mål i parallelle «univers» utkonkurrerer utdanningsambisjoner.
Foto: flickr
 
Veivalgene er mange. Opplever vi å ha gode valgmuligheter, og ser vi alle veiene like godt?

onsdag 6. februar 2013

The Teachablility Factors


Nå er jeg ute av bloggdvalen! Har vært på forelesing om «The Teachability Factors». Teorien er utarbeidet av Dr Gordon Neufeld ved The Neufeld Institute i Vancouver. Han sier at vi må være «lærbare» for at læring skal skje. Lærbarheten er avhengig av følgende 4 faktorer:

1)      Nysgjerrighet og engasjement og/eller


2)      Evne til å lære av feil og/eller


3)      Evne til å håndtere dissonans og/eller


«Kognitiv dissonans defineres ofte som en spenningstilstand som oppstår når to kognitive elementer er i konflikt med hverandre. Kognitive elementer referer her til kunnskap en person har om seg selv, sin atferd og sine omgivelser.» (Wikipedia)

4)      Tilknytning til læreren


Vi er mest lærbare når alle 4 faktorer er på plass, men i praksis kan det skje at vi som lærere møter elever hvor de tre første faktorene ikke er tilstede. Det er dessverre ikke alle som når et modenhetsnivå hvor de i alle settinger evner å lære av feil eller håndtere dissonans. Vi prøver selvsagt å vekke nysgjerrighet og engasjement hos elevene, men det lykkes vi ikke alltid med i alle fag og alle tema. Skal vi tro Neufeld sin teori er eneste mulighet for at læring skal skje hos noen elever i noen fag/tema, å skape en tilknytning til læreren.

Tilknytning er ikke nødvendigvis et positivt ladet ord, så hvis vi velger å kalle det relasjonsbygging, kan det for mange høres bedre ut. Selv tenker jeg at relasjonsbygging er mer positivt ladet, siden jeg forbinder det mer med en gjensidighet mellom lærer og elev. Når det gjelder relasjonspedagogikk har vi Jan Spurkeland, som har skrevet en del om dette.

Jeg likte godt følgende læresetning fra Neufeld:

«Collect and connect before you correct».


På privaten skal jeg tenke på denne neste gang jeg står å roper på ungengen mine i  trappegangen hjemme. Det er ikke mye av hverken «Collect eller connect» før jeg roper ut mine ulike ordrer og befalinger, og effektene blir heller ikke alltid like gode. Derimot blir nærhet og øyenkontakt sjelden feil!
Foto: Flickr