fredag 8. september 2017

Kjenner du de 6C’ene?

Ungdomsskolene i Sotra og på Askøy har etablert det 
lærende nettverket «Motivasjon for læring». Nettverket drives etter dialogkonferansemodellen til Torbjørn Lund. 

Se Torbjørn Lund snakke om lærende nettverk her; https://vimeo.com/182417653

Det arbeides både i faggrupper, og i grupper på tvers av fag 
og skoler. Denne høsten har også Sotra vgs blitt invitert inn i
nettverket.

Første samling hadde fokus på 21st century skills, 





Det er OECD som har kommet frem til disse fire

kompetansene, men den kanadiske skoleforskeren Michael

Fullan har tilført ytterligere to C’er, så vi ender opp med totalt

seks kompetanser. Kompetanser for dybdelæring:




Fullan mener det ikke er nok med kreativitet, kritisk tenkning, kommunikasjon og samarbeid som kompetanser for fremtiden, og legger til character/karakter og citizenship/medborgerskap.
  • Character education: building resilience, empathy, confidence and wellbeing.
  • Citizenship: referencing global knowledge, cultural respect, environmental awareness.
Slik eg forstår det, mener Fullan at karakter har å gjøre med hvordan vi utvikler og bygger resiliens, empati, selvtillit, selvfølelse og tilfredshet. At vi har det bra med oss selv og andre.
Når det gjelder citizenship, eller medborgerskap og demokratisk kompetanse, forstår jeg at det menes at vi utvikler oss til borgere i en internasjonal verden, med forståelse for hvordan vi best kan ta vare på oss selv, andre og ikke minst, miljøet.

Alle kompetansene er gjenkjennbare i de tre flerfaglige temaene som fremheves som særlig viktige i NOU2015:8 Fremtidens skole
  • bærekraftig utvikling, 
  • det flerkulturelle samfunnet 
  • folkehelse og livsmestring.


Hvordan kan vi få de seks kompetansene inn i egen undervisning?

På samling ble vi utfordret til å tenke gjennom hvordan vi kunne få kompetansene inn i et undervisningsopplegg. Her er det selvsagt utallige måter å få det til på, men vi valgte å bruke dialogspillet som utgangspunkt i arbeidet med en tekst, i dette tilfellet «Kjærleik for fyrste gong» av Aase Schmidt. Teksten handler om ei jente som blir bedt med ut på kino av en gutt, som gjør det for å vinne et veddemål og får noen kroner av kameratene sine.

Dialogspillet går ut på at deltakerne må ta standpunkt til ulike påstander. De må begrunnne synet sitt, det er ikke lov å diskutere, men det er lov å endre mening etter at runden er ferdig. Spillet skjer i grupper på fire. En av deltakerne, «Viddevakten», styrer tiden, passer på at reglene overholdes og at deltakerne ikke «kommer ut på vidden». Påstandene trekkes en og en, og teksten skal ikke være synlig før det trekkes.

Dialogspillet går som følger:

1. Første deltaker trekker en påstand, og begynner med å lese påstanden høyt og bestemme seg for om han er enig, delvis enig eller uenig.
2. Plasser påstanden på arket ENIG - DELVIS ENIG - UENIG og begrunn ditt syn. Ikke diskuter!
3. Gå runde rundt bordet, og gjør som i punkt 2 Fortsatt ikke diskuter!
4. Når runden er ferdig spør viddevakten om noen har endret syn. De som evnt har endet syn gjør som i punkt 2. Ordet er nå fritt et par minutter før neste påstand trekkes, og man fortsetter fra punkt 1.

Til teksten «Kjærleik for fyrste gong» fant vi følgende påstander:

«Dette kunne godt ha skjedd på vår skole»
«Vi vet at jenta ikkje var særlig pen, så hun burde forstått at dette var noe lureri»
«De fleste vil gå med på å lure andre slik som dette, bare belønningen er høy nok»
«Såpass må folk tåle, jenta burde være glad for at hun i det hele tatt kom seg ut på kino»
«Det var sikkert flere av guttene som hadde dårlig samvittighet»
«Gutten som gjorde dette vil nok aldri gjøre det igjen»







onsdag 12. april 2017

Ny generell del av læreplanverket

Den generelle delen av læreplanen fra 1993 skal fornyes og revitaliseres. I disse dager er nytt forslag ute på høring, og 6. april var jeg på høringskonferanse i Bergen. I dette innlegget sier jeg litt om hva jeg fikk ut av konferansen, og mine tanker rundt dette.

Formålet med grunnopplæringen i Norge er å gi både dannelse og utdannelse. Elevene skal få faglig, sosial og emosjonell kompetanse. Her har den generelle delen av læreplanen de siste 24 årene hatt en uvurderlig betydning med sin beskrivelse av det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannende, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte mennesket.

Verdiløft
I sin innledning til høringskonferansen fremhevet Kunnskapsministeren viktigheten av et verdiløft i skolen, og at den nye læreplanen er kjernen i dette arbeidet. Opplæringen skal legge til rette for å utvikle vår etiske bevissthet, og gjøre så vi i skolen, og senere i livet, får et moralsk kompass å styre etter i dagligliv og arbeidsliv. I løpet av skolegangen skal vi få fundamentet som gjør at vi kan mestre egne liv, mestre arbeid, føle oss trygge, ja, kort sagt gjøre oss best mulig i stand til å finne vår plass i samfunnet.

Opplæringen skal være fremtidsretta, og i tråd med Fremtidens skole og fornyelsen av Kunnskapsløftet. Jeg synes likevel det er verdt å poengtere at det å være barn og ungdom har en egenverdi. For dem er livet her og nå. De må få trives og blomstre der de er i livet, og på skolen må de få møte og erfare et vell av læringsarenaer så alle kan oppleve mestring og læringsglede, og finne sine talent. Når planer skal skrives er det lett å glemme at mange elever faktisk tar skade av skolegangen sin, og opplever noen av sine vanskeligste år den tiden de er elev i skolen.

Navnet er viktig
Det synes å være enighet om at navnet «generell del» av læreplan bør fornyes. I høringsutkastet heter det «overordnet del», mens det i debatten har kommet forslag om å kalle det «grunnleggende del», «skolens sjel», «skolens grunnlov» og «skolens kompass». På engelsk heter det «core curriculum», altså noe som har å gjøre med kjernen i skolens virksomhet. Jeg synes at dokumentet skal hete overordnet del. Det som er overordnet vil virke som kompass på de faglige og pedagogiske valgene som tas, og styres etter noen kjerneverdier som står sterkt i det norske samfunnet. Gjøres dette på en klok og god måte, vil den nye læreplanen etter hvert også bli del av skolens sjel.

Høringsutkastet til den nye læreplanen er inndelt i tre deler:

  • Opplæringens verdigrunnlag
  • prinsipper for læring og utvikling
  • prinsipper for skolens praksis


Skolen skal…, eller?
Ordlyden i beskrivelsene under hver del blir diskutert. Det er konsekvent brukt «Skolen skal…», og slik jeg forstod det mener noen at dette er for stamt eller snevert. Jeg mener en slik ordlyd er helt uproblematisk. For eksempel: Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. 

Det skulle bare mangle om ikke skolen skal dette! Så vil utfordringen være hvordan kollegiene som lærende profesjonsfellesskap stadig holder pulsen på hvordan læreplanen praktiseres. Jeg mener at praktiseringen av verdiene og prinsippene blir synlig gjennom små og store valg og prioriteringer som skjer hver dag i klasserommet og på skolen som helhet. 
For eksempel:

  • Hvordan legges det til rette for et reelt elevdemokrati i praksis?
  • Hvordan brukes, og prioriteres, tilbudene fra den Kulturelle skolesekken?
  • Blir en tur- og aktivitetsdag prioritert på linje med en heldagsprøve i matematikk?
  • Brukes det engangs(plast) service og bestikk i skolens kantine?


Skolehverdagen er kompleks og det er mange hensyn som skal tas.

Profesjonsutvikling innenfra
Noen etterspør muligheter for kursing av lærerne når ny læreplan blir gjeldende. Jeg tror ikke kursing er veien å gå når det gjelder ny overordnet del av læreplanen. Profesjonsutvikling må komme innenfra og skje sammen med de en jobber sammen med i hverdagen.

Slik jeg ser det er de lærerne jeg kjenner mer enn nok i stand til å både lese, drøfte, reflektere og skape ny praksis rundt en ny overordnet del av læreplanen. 
Her er nok av spørsmål som må drøftes:

  • Hvordan forstår vi oppdraget i skolen?
  • Hvem er elevene våre?
  • Hvordan skal vi la elevene utfolde skaperglede?
  • Hvordan praktiserer vi respekt for naturen i alle fag?
  • Hvilken vurderingspraksis vil ivareta elevenes tro på egen mestring?
  • Hvordan skal arbeidstid, planleggingsdager og fellestid brukes?
  • Hvordan vurderer vi metodebruk og faglig skjønn?


Her er mange vurderinger og valg som skal gjøres.

Demokratisk sinnelag
«Demokratisk sinnelag kommer ikke av seg selv» hevdet Røe Isaksen, og det er jeg veldig enig i. Skolen har en unik og sentral rolle i å legge grunnlaget for demokratisk medborgerskap. Da er kritisk tenkning, evne til å manøvrere i en kompleks verden og selvhevdelse sentralt.

Øvelse i demokratisk sinnelag er ikke et eget skolefag, men er godt eksempel på noe som må gjennomsyre alt som skjer i hele skolens virksomhet, i løpet av hele opplæringsløpet. Verdiene må praktiseres i bred forstand, og da blir det etter min mening for smått om vi bare forholder oss til læreplaner i enkelte fag. 

Spennede spenningsforhold
Noen verdier og prinsipper er faktisk overordnet det enkelte fag! Her kan/vil det skapes et spenningsforhold mellom overordnet læreplan og enkeltfagenes læreplan. Fordelene med et slikt spenningsforhold er at det i kollegiene på skolene må diskuteres hvordan målene i både overordnet del og i enkeltfagene kan nås når hele virksomheten ses under ett. Ledelse, samhandling, etiske- faglige-, og pedagogiske vurderinger blir viktig for hvordan det arbeides, og hvordan opplæringen planlegges og følges opp.




mandag 6. februar 2017

Digital dømmekraft

Digitale ferdigheter er helt avgjørende for alle mennesker i dagens samfunn. Det er selvsagt varierende grad av digitale ferdigheter i ulike aldre, samfunn og kulturer, men for produktive, skapende, samfunnsdeltakende og lærende mennesker er det helt sentralt, og av uvurderlig betydning i det aller meste vi gjør. Det er ikke uten grunn det er definert som en grunnleggende ferdighet som er viktig i alle fag i skolen.

For meg er digital dømmekraft selve bærebjelken når det gjelder digital kompetanse. Ordet dømmekraft sier meg noe om at vi skal ha kraft og evner til å gjøre gode vurderinger når vi bedømmer det vi har tilgang til på nett. Vi skal også ha handlekraft til å påvirke og delta.

Det tenkende, kritiske, kunnskapsbyggende, lærende og reflekterende mennesket er i sentrum.

World Economic Forum har kommet frem til denne oversikten med åtte digitale kompetanser:



Utdanningsdirektoratets forklaring av digitale ferdigheter:

«Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk».

«Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring».

EU har også laget et rammeverk for digital kompetanse.

Kort oppsummert for meg er dette;
«Hvordan skal vi tilegne oss gode strategier for deling og tilegnelse av kunnskap i et samfunn i endring?»

Digital dømmekraft er viktig for å forstå hvordan nettet fungerer, om hvilke fallgruver som finnes, og om hva som er hensiktsmessig bruk, alt etter hva det er en vil oppnå.

Viktigheten av digital dømmekraft blir stadig aktualisert. Vi har i den senere tid blitt kjent med både «fake news» og «alternative fakta», selv om noen vil hevde at dette er gammelt nytt. Dette gjør at det stilles stadig økende krav til alle oss når vi skal navigere og vurdere det vi finner, og blir presentert for, på nett.

Under fjorårets presidentvalg i USA skjedde det «cyberangrep» for å påvirke utfallet av valgkampen. Dette var lenge omtalt som fake news av vinneren av valget, og det er vel uvisst hva Trump måtte mene om dette den dag i dag. Det illustrerer noe av kompleksiteten og utfordringene vi står overfor; 

  • Hvem får «rett» til slutt? 
  • Hvordan skal vi klare å navigere i all støyen vi utsettes for på nett hver dag? 
  • Er det de som roper høyest som vil lykkes best i få fram sitt budskap, falskt eller ei?
  • Er det viktigere å bli underholdt enn å få saklig og korrekt informasjon?


Vi står overfor interessante og utfordende tider med en amerikansk president som mener det er nødvendig å kommunisere direkte på twitter på grunn av liten tillit til store deler av media.

Jeg ser også for meg at det vil kunne bli krevende for oss som driver med opplæring at vitenskap og forskning til dels blir latterliggjort og bagatellisert når det ikke passer med presidentens verdensbilde. 

  • Hva skal eventuelt være vår motvekt i denne situasjonen? 
  • Hvilken betydning får det for den læringen som skjer? 
  • Må vi endre hvordan vi underviser?


Situasjonen viser at kloke ord fra gamle helter fremdeles må tas frem og få skinne. Nydelig, viktig og tankevekkende fra John Dewey (1916):

"Democracy has to be born anew every generation, and education is its midwife."

Apropos støy på nett så må det være del av vår digitale kompetanse å ha et minimum av forståelse om hvordan den største søkemotoren vi har, vil «sile» og tilpasse nettinnholdet, inkludert reklame, til oss brukere. Våre digitale fotspor brukes for alt det er verdt når det gjelder tilpasset reklame

Vi må også kjenne til hvordan algoritmer brukes og hvilken betydning det har for hva vi får lettest tilgang til på nett.

For oss som driver med opplæring har vi mange gode hjelpere. Her er kun et lite utvalg:


Digital kompetanse og digital dømmekraft har, slik jeg ser det, alt med kunnskap og demokratiforståelse å gjøre. Ved å være bevisst, og trene oss, i digital dømmekraft vil vi rett og slett bli bedre til å ta vare på oss selv og andre, vi vil kunne stille de rette spørsmålene til rett tid, og påvirke samfunnsutviklingen gjennom aktiv og konstruktiv deltakelse.