Den
generelle delen av læreplanen fra 1993 skal fornyes og revitaliseres. I
disse dager er nytt
forslag ute på høring, og 6. april var jeg på høringskonferanse i Bergen.
I dette innlegget sier jeg litt om hva jeg fikk ut av konferansen, og mine
tanker rundt dette.
Formålet med grunnopplæringen i Norge er å gi
både dannelse og utdannelse. Elevene skal få faglig, sosial og emosjonell kompetanse.
Her har den generelle delen av læreplanen de siste 24 årene hatt en uvurderlig
betydning med sin beskrivelse av det meningssøkende, skapende, arbeidende,
allmenndannende, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte mennesket.
Verdiløft
I sin innledning til høringskonferansen fremhevet
Kunnskapsministeren viktigheten av et verdiløft
i skolen, og at den nye læreplanen er kjernen i dette arbeidet. Opplæringen
skal legge til rette for å utvikle vår etiske bevissthet, og gjøre så vi i
skolen, og senere i livet, får et moralsk kompass å styre etter i dagligliv og
arbeidsliv. I løpet av skolegangen skal vi få fundamentet som gjør at vi kan
mestre egne liv, mestre arbeid, føle oss trygge, ja, kort sagt gjøre oss best
mulig i stand til å finne vår plass i samfunnet.
Opplæringen skal være fremtidsretta, og i tråd
med Fremtidens
skole og fornyelsen
av Kunnskapsløftet. Jeg synes likevel det er verdt å poengtere at det å være
barn og ungdom har en egenverdi. For dem er livet her og nå. De må få trives og blomstre der de er i livet, og på
skolen må de få møte og erfare et vell av læringsarenaer så alle kan
oppleve mestring og læringsglede, og finne sine talent. Når planer skal skrives er
det lett å glemme at mange elever faktisk tar skade av skolegangen sin, og
opplever noen av sine vanskeligste år den tiden de er elev i skolen.
Navnet
er viktig
Det synes å være enighet om at navnet «generell
del» av læreplan bør fornyes. I høringsutkastet heter det «overordnet del»,
mens det i debatten har kommet forslag om å kalle det «grunnleggende del», «skolens
sjel», «skolens grunnlov» og «skolens kompass». På engelsk heter det «core
curriculum», altså noe som har å gjøre med kjernen
i skolens virksomhet. Jeg synes at dokumentet skal hete overordnet
del. Det som er overordnet vil virke som kompass på de faglige og pedagogiske
valgene som tas, og styres etter noen kjerneverdier som står sterkt i det
norske samfunnet. Gjøres dette på en klok og god måte, vil den nye læreplanen etter
hvert også bli del av skolens sjel.
Høringsutkastet til den nye læreplanen er
inndelt i tre deler:
- Opplæringens verdigrunnlag
- prinsipper for læring og utvikling
- prinsipper for skolens praksis
Skolen
skal…, eller?
Ordlyden i beskrivelsene under hver del blir
diskutert. Det er konsekvent brukt «Skolen skal…», og slik jeg forstod det
mener noen at dette er for stamt eller snevert. Jeg mener en slik ordlyd er helt
uproblematisk. For eksempel: Skolen skal
sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til
grunn for opplæringen og hele virksomheten.
Det skulle bare mangle om ikke
skolen skal dette! Så vil utfordringen
være hvordan kollegiene som lærende profesjonsfellesskap stadig holder pulsen
på hvordan læreplanen praktiseres. Jeg mener at praktiseringen av verdiene og
prinsippene blir synlig gjennom små og store valg og prioriteringer som skjer
hver dag i klasserommet og på skolen som helhet.
For eksempel:
- Hvordan legges det til rette for et reelt
elevdemokrati i praksis?
- Hvordan brukes, og prioriteres, tilbudene fra
den Kulturelle skolesekken?
- Blir en tur- og aktivitetsdag prioritert på
linje med en heldagsprøve i matematikk?
- Brukes det engangs(plast) service og bestikk i
skolens kantine?
Skolehverdagen
er kompleks og det er mange hensyn som skal tas.
Profesjonsutvikling
innenfra
Noen etterspør muligheter for kursing av
lærerne når ny læreplan blir gjeldende. Jeg tror ikke kursing er veien å gå når
det gjelder ny overordnet del av læreplanen. Profesjonsutvikling må komme
innenfra og skje sammen med de en jobber sammen med i hverdagen.
Slik jeg ser det er de lærerne jeg kjenner mer
enn nok i stand til å både lese, drøfte, reflektere og skape ny praksis rundt
en ny overordnet del av læreplanen.
Her er nok av spørsmål som må drøftes:
- Hvordan forstår vi oppdraget i skolen?
- Hvem er elevene våre?
- Hvordan skal vi la elevene utfolde skaperglede?
- Hvordan praktiserer vi respekt for naturen i
alle fag?
- Hvilken vurderingspraksis vil ivareta elevenes
tro på egen mestring?
- Hvordan skal arbeidstid, planleggingsdager og
fellestid brukes?
- Hvordan vurderer vi metodebruk og faglig
skjønn?
Her er
mange vurderinger og valg som skal gjøres.
Demokratisk
sinnelag
«Demokratisk sinnelag kommer ikke av seg selv»
hevdet Røe Isaksen, og det er jeg veldig enig i. Skolen har en unik og sentral rolle
i å legge grunnlaget for demokratisk medborgerskap. Da er kritisk tenkning,
evne til å manøvrere i en kompleks verden og selvhevdelse sentralt.
Øvelse i demokratisk sinnelag er ikke et eget
skolefag, men er godt eksempel på noe som må gjennomsyre alt som skjer i hele
skolens virksomhet, i løpet av hele opplæringsløpet. Verdiene må praktiseres i
bred forstand, og da blir det etter min mening for smått om vi bare forholder
oss til læreplaner i enkelte fag.
Spennede spenningsforhold
Noen verdier og prinsipper er faktisk
overordnet det enkelte fag! Her kan/vil det skapes et spenningsforhold mellom
overordnet læreplan og enkeltfagenes læreplan. Fordelene med et slikt
spenningsforhold er at det i kollegiene på skolene må diskuteres hvordan målene
i både overordnet del og i enkeltfagene
kan nås når hele virksomheten ses under ett. Ledelse, samhandling, etiske-
faglige-, og pedagogiske vurderinger blir viktig for hvordan det arbeides, og
hvordan opplæringen planlegges og følges opp.
