Nå er jeg ute av bloggdvalen! Har vært på forelesing
om «The Teachability Factors». Teorien er utarbeidet av Dr Gordon Neufeld ved
The Neufeld Institute i Vancouver. Han sier at vi må være «lærbare» for at
læring skal skje. Lærbarheten er avhengig av følgende 4 faktorer:
1) Nysgjerrighet
og engasjement og/eller
2) Evne
til å lære av feil og/eller
3) Evne
til å håndtere dissonans og/eller
«Kognitiv
dissonans defineres ofte som en spenningstilstand som oppstår når to kognitive
elementer er i konflikt med hverandre. Kognitive elementer referer her til
kunnskap en person har om seg selv, sin atferd og sine omgivelser.» (Wikipedia)
4) Tilknytning
til læreren
Vi er mest lærbare når alle 4 faktorer er på plass,
men i praksis kan det skje at vi som lærere møter elever hvor de tre første
faktorene ikke er tilstede. Det er dessverre ikke alle som når et modenhetsnivå
hvor de i alle settinger evner å lære av feil eller håndtere dissonans. Vi
prøver selvsagt å vekke nysgjerrighet og engasjement hos elevene, men det
lykkes vi ikke alltid med i alle fag og alle tema. Skal vi tro Neufeld sin
teori er eneste mulighet for at læring skal skje hos noen elever i noen fag/tema,
å skape en tilknytning til læreren.
Tilknytning er ikke nødvendigvis et positivt ladet
ord, så hvis vi velger å kalle det relasjonsbygging, kan det for mange høres
bedre ut. Selv tenker jeg at relasjonsbygging er mer positivt ladet, siden jeg
forbinder det mer med en gjensidighet mellom lærer og elev. Når det gjelder
relasjonspedagogikk har vi Jan Spurkeland,
som har skrevet en del om dette.
Jeg likte godt følgende læresetning fra Neufeld:
«Collect and
connect before you correct».
På privaten skal jeg tenke på denne neste gang jeg står
å roper på ungengen mine i trappegangen
hjemme. Det er ikke mye av hverken «Collect eller connect» før jeg roper ut
mine ulike ordrer og befalinger, og effektene blir heller ikke alltid like
gode. Derimot blir nærhet og øyenkontakt sjelden feil!
