Profesjonalitet. I skolen og andre steder.

Profesjonalitet

Etter personalsamling med tema profesjonalitet og foredrag av Eirik Irgens ble jeg inspirert til å skrive et innlegg med min tolking av dette. Altså; jeg vil repetere og reflektere, og se hvilken kunnskap jeg sitter igjen med. Er det noe som er verdt å ta med seg videre?

Profesjonelle yrkesutøvere forventes å:

·        Kunne bruke kunnskap ingen andre har.

·        Kunne begrunne sine valg, i praksis og i teori.

·        Ha god situasjonsforståelse på et tidlig tidspunkt. De kan se hva som er i ferd med å utvikle seg.

·        Ha en stor verktøykasse, og er ikke låst i et fast handlingsmønster.

Her er ikke lærere i en særstilling. Disse kjennetegnene er dekkende for alle som ønsker å fremstå som profesjonelle yrkesutøvere.

Utdanningsforbundet har laget «Lærerprofesjonens etiske plattform».

De sier: «Førskolelærere, lærere og ledere er forplikta på denne plattforma og kan aldri fri seg fra det profesjonelle ansvaret.»

 

Det profesjonelle ansvaret vises gjennom hvordan vi forvalter, kunnskap, ansvar og autonomi. Og hvordan gjør vi det?

 

Kunnskap har jeg sagt noe om; hvordan brukes den og hvordan begrunnes bruken?

Ansvar: her er utøvelsen av samfunnsoppdraget/mandatet sentralt.

Autonomi er viktig, men kan ikke løsrives fra kontekst.

Andy Hargreaves sier at «det er ikke mulig å være profesjonell alene.» Det er altså ikke lenger nok å være god alene.

Hvordan kan vi bli bedre i kollektiv autonomi og mestring?

 

Hvordan balanseres støtten til individet og til fellesskapet?

Hvilket handlingsrom har den enkelte?

 

For å få svar på disse spørsmålene må vi gjøre noe felles:

·        Hva skal kjennetegne arbeidet på vår skole?

·        Hvilke normer har vi for jobbutførelse?

·        Hva er våre kjerneverdier?

·        Hva er vår grunnleggende virksomhetsidé?

·        Hva er vårt felles fremtidsbilde/visjon?

·        Har vi en felles bevissthet om oppdraget? Skoleetos.

·        Hva er kjernen i yrkesutøvelsen for hele kollegiet?

·        Har vi identifisert hva vi trenger å være enige om?

·        Hva er opp til den enkelte å bestemme?

 

Resultatene av den kollektive autonomien og mestringen blir synlig gjennom praksis. Vi må alle være bevisst på at vi alltid representerer fellesskapet i møte med elever, foresatte og andre samarbeidsparter.

 

Vi må skape rom for skoleutvikling, kollektiv orientering og en god skoleorganisasjon. Det må være rom for kollektive driftsoppgaver, tid til å utvikle felles mål og finne felles løsninger og rutiner. Planlegging, evaluering og utvikling må gjøres felles.

 

Slik viser Irgens (2009) sammenhengen:

·        Hva jobber vi med når vi er sammen?

·        Hvordan disponeres felles møtetid? Oppleves innholdet i møtene som relevant? Hvem kan best avgjøre hva som er mest relevant?

·        Hvordan kan vi skape gode systemer som legger til rette for god ressursbruk?

Gir forholdet mellom ambisjoner og virkelighet troverdighet?

 

(E. Irgens)

 

Vi må være bevisst spenningsforholdene mellom:

1.   daglig drift og utviklingsarbeid

2.   individ og kollektiv

 

Profesjonell nærsynthet kan skape noen utfordringer med hensyn til det kollektive løftet.

 

 

 

 

 

eller