Skolen i digital utvikling, dag 2

Skolen i digital utvikling 9.november 2018

 "Muligheter og utfordringer med kunstig intelligens (AI)" ved Førsteamanuensis Heri Ramampiaro fra NTNU:

Eksempler fra forskningsprosjekter med AI: se hvordan fisk påvirkes av forurensning i havet, følge hvor mange passasjerer og finne når det må settes inn flere busser, skaffe nøyaktige data på luftforurensningen så trafikken kan begrenses, kartlegging av bevegelses-  reisemønster, diagnostisering av CP ved å identifisere bevegelsesmønstre, finne og kartlegge støtende ytringer på nett (AI mot nettmobbing) og mye, mye mer:

Utfordringer og dilemmaer: personvern, sikkerhet, muligheter for kopling av data, muligheter for programmering for hacking, etiske problemstillinger i forhold til overvåking og våpenproduksjon og mye mer.

Muligheter i skolen: 

Til ettertanke: hva med AGI og ASI? (Artificial General Intelligence, Artificial Super Intelligence) Dette krever at maskiner kan klare å lære selv. Slik det fungerer nå (AI) er det basert på gjenkjenning og identifisering av mønster, og det må skje et paradigmeskift for å lage roboter som kan lære selv. 

"Om fagfornyelsen" ved Direktør Hege Nilssen fra Utdanningsdirektoratet:

Frist for innspill: 14.november 2018! «Mange har innspill det det som må med, men få ha innspill til hva som kan tas ut». Det gjør det krevende å definere hva som skal være kjerneelementene i faga.

Ønske om at læreplanene skal være det vi tyr til først, ikke at det er læreboken eller andre læremidler.

Viktig at vi i skolen påvirker, ikke bare lar oss påvirke. Samtidig må vi ta inn over oss hva teknologien har å si for det enkelte fag. Vi må bygge videre på det helthetlige læringssynet vi har i norsk skole, samtidig viser samfunnsutviklingen at skolen kanskje må ta større ansvar forhold til sosiale og emosjonelle kompetanser, nettopp fordi dette er så viktig for den kognitive utviklingen.

Største utfordringer i dagens skole er at mange elever har lært for lite i løpet av grunnopplæringen. Det er også utfordrende at fagene er fragmentert og har omfattende læreplaner så det er vanskelig å få til dybdelæring. Dette skal fagfornyelsen bøte på!

Også en liten brannfakkel fra direktøren: «i norsk skole er det for mange lærere som har for lave og lite positive forventninger til for mange elever». Dette støttes av forskning.

Til videre arbeid om nye læreplaner og ny overordnet del: Filmer og oppgaver til overordnet del av læreplan.

"Fra kompetansebygging til skoleutvikling"

– Om nytte av ekstern lederstøtte ved Rådgiver Johnny Gangsøy fra Rikt:
Fungerende adm. dir. Område politikk og kommunikasjon ved Ole Erik Almlid
 fra NHO:
- om betydningen av faglig skjønn og praktisk klokskap i en digitalisert tid ved Dosent Carl Fredrik Dons  fra NTNU:

Påstand: «økt kompetanse blant lærere gir ikke nødvendigvis mer og bedre skoleutvikling».

Erfaring med prosjektet Aktiv læring. Skaper mer aktive elever som klarer å frigjøre seg fra lærebøkene.

Påstand: Støtte til utviklingsarbeid må oppleves som nyttig, konkret og reflektert. Diskusjoner blir ofte for abstrakt.

Gode resultater må synliggjøres og feires!

 "Digital kompetanse i morgendagens læringsliv?" ved Ole Erik Almlid

 fra NHO:

Hva styrer samfunnsutviklingen og hvordan påvirker det oss? 

 

Les også NHO’s perspektivmelding om dette.

Automatisering vil gjøre at mange jobber forsvinner. Det betyr at skolen får en viktig rolle i å lære barn og unge å håndtere, og forholde seg til endringer, i og med at endringstakten i samfunnet går i stadig større fart. Ingen kan tro og forvente at de ikke vil trenge å ta videre- og etterutdanning.

Helseteknologi kommer til å bli en stor industri på bakgrunn av veksten i antall eldre i forhold til folk i arbeid.

NHO kartlegger medlemsbedriftenes kompetansebehov, men de ser ofte best det de trenger på kort sikt. Likevel; det er behov for håndverksfag, ingeniør-  og tekniske fag. Og selvsagt vil det trenges utdanning i samfunnsfag, juridiske og administrative fag.

Vi har for god råd i Norge når vi har råd til at ikke alle unge kommer inn i arbeidslivet. Under 70% av oss er ikke i arbeid.

Prosjekt: jenter og teknologi.

Av de 6C’ene trekkes særlig frem kritisk tenkning. NHO tror dette vil bli en verdifull og attraktiv kompetanse, og at vi i Norge kan ha en fordel her.

"Er profesjonsfaglig digital kompetanse dypest sett analog?" - om betydningen av faglig skjønn og praktisk klokskap i en digitalisert tid ved Dosent Carl Fredrik Dons  fra NTNU:

«He who can, does. He who cannot, teaches» (G.B. Shaw)

Eller

«Those who, can do. Those who understand, teach» (Lee Shulman)

Studier viser at skolen ikke klarer å utnytte barn og unges digitale kunnskap og ferdigheter. For eksempel: hvordan utnytter vi at alle elever har mobil? Ref. eksempel med forbud mot kulepenn og kalkulator.

Små barns forhold til tekst, språk, bilder og motorikk er blitt annerledes. De kjenner igjen og bruker ikon, symboler, bilder og apper. Resonnementer og tankegang blir dermed annerledes. Klarer vi å forestille oss hvordan barn og unge ser og opplever verden nå? Har vi den forestillingsevnen? Har vi gjort de endringer og tilpasninger som trengs i forhold til den nye teknologien? Klarer vi å endre de grunnleggende strukturene?  F. eks hvilke type prøver og arbeidsoppgaver som passer med tilgang til Internett.

Læringspotensialet vårt er ikke en fast egenskap (ref hjernens plastisitet) og vil endres alt etter hva vi blir «utsatt for».

Søk på nett bidrar ikke til metakognisjon, og bruk av ITSL har lite å gjøre med digital kompetanse.

Skolen i digital utvikling 2018, dag 1

Skolelederkonferansen; skolen i digital utvikling 8.november 2018

https://www.ntnu.no/web/skolen-i-digital-utvikling/sdu

Lære hele livet ved Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg fra Kunnskapsdepartementet:

«Vi kommer aldri til å mangle informasjon», det som er interessant og utfordrende er hva vi klarer å bruke informasjonen til. Her blir digital dannelse og digital dømmekraft sentralt. Det er ikke antall digitale «dingser» som er avgjørende, men hvordan vi klare å nyttiggjøre oss av det vi har tilgjengelig.

Det er tre bein i den digitale satsingen; innhold, kompetanse og infrastruktur. Vi må forstå og ta inn over oss hvordan den digitale utviklingen vil endre fagene og måten vi underviser på.

Skoleledere må jobbe for kontinuerlig forbedring og utvikling. Det er en viktig lederoppgave å se fremover og lede an arbeidet som skal skje. Et sentralt spørsmål vil være: «Hva skal vi lære og gjøre som roboter ikke kan?» Da må vi se til de 6 C’ene.

Nasjonalbiblioteket.no - Framtidens folkeopplysning ved Direktør Aslak Sira Myhre fra Nasjonalbiblioteket:

«Vi kan ikke løsrive oss fra historien når vi ser fremover, samtidig kan vi ikke vite hva som vil skje i fremtiden basert på fortiden». Historien gjentar seg når det gjelder at de unge mener at de eldre og deres kunnskap ikke kan brukes til å forstå «den nye tiden».

«Papir-offentligheten» er og blir stadig mindre viktig. Vi har et kunnskapsparadoks eller kunnskapskrise, fordi vi har mulighet til en enorm informasjonstilgang, samtidig som informasjonen ikke nødvendigvis blir til ny kunnskap. Vi klarer ikke å bruke og utnytte all informasjonstilgangen til det beste for oss. Dette fører blant annet til at vi i større grad mener vi kan velge hva vi ønsker å tro, tenke og mene om kunnskapen, og «fake news» får fritt leide. Vi får en følelsesbasert kunnskap.

Digitalisering handler om å skape, temme og utvikle en virkelighet. Vi er nå i ferd med å forme den nye digitale virkeligheten, og det er her skolefolk må ta ansvar og styring. 

Digital folkeopplysning og digital formidling blir sentralt, og vi må bruke muligheten til å gå rett til kildene ved å logge oss på Nasjonalbiblioteket ved å bruke Feide-pålogging. Det krever selvsagt at vi kan gjøre fornuftige søk og innehar digital kompetanse i praksis.

Styrt av algoritmer? Demokratisk kompetanse i et teknologisk samfunn ved Professor Jill Walker Rettberg fra UiB:

Er det vi som styrer teknologien, eller er det teknologien som styrer oss? Og er det intendert? Eks broer i New Yorks rikmanns-strøk med lave broer som ikke slipper gjennom busser:

Fem nye digitale kompetanser: 

Mer og mindre usynlige algoritmer er med å styre livene vårene. Maskinlæring og algoritmer kan føre til diskriminering og feil utvalg. Pga datasettet algoritmene er trent opp til/fra, så det er helt sentralt å vite hvilket datasett som blir brukt. Ofte er det det vi kan måle som blir målt, ikke det vi vil måle (data by proxy).

Hva er egentlig dataene algoritmene bruker? Hvor gode er dataene, og hva ligger til grunn for utvalget av data? «There’s no thing such as raw data».

OBS: hvordan bruker vi dataene vi har om elevene våre? Hvordan påvirker disse «algoritmene» hvordan elevene blir behandlet?

Eksempel på bruk av algoritmer: Social credit; f.eks høy score av å kjøpe bleier, lav score hvis du kjøper øl etc.

Anbefalt lesning: The Circle av Dave Eggers.

Ny personopplysningslov, hva betyr det for skoler og skoleledelse?

ved Fagdirektør Hallstein Husand fra Datatilsynet:

GDPR er kommet for å bli!

Det skjer f.eks. 3,5 millioner Googlesøk pr minutt i dag, og antallet og omfang øker for hver dag.

Den nye måten å tenke personvern på: 

Riktig bruk av rette data er godt personvern!

Rett til privatliv er en menneskerettighet.  Konteksten opplysningene står i avgjør ofte om det er personopplysninger. Hvor lett er det for eksempel å finne ut hvem du er ut fra opplysninger gitt om deg?

Betydning for skoler: vi har et spesielt ansvar fordi de vi har ansvar for/elevene ikke kan ivareta sine rettigheter selv. De kan heller ikke velge om de vil gi fra seg opplysninger.

Ledelsen og skoleeier må ha en praksis som gjør at de ansatte har mulighet til å gjøre det rette! Rutiner må være klare, og kommunisert ut til ansatte.

"Eleven som agent i egen medieverden. Hva er skolens rolle?" ved Førsteamanuensis Daniel Schofield fra NTNU:

Begreper: medialisering, dyp medialisering.

Våre nye mediepraksiser er privatisert, individualisert og kontinuerlig.

Human Agency: vi er både produkter og produsenter i omgivelsene våre. Vi kan bevisst velge påvirke og strukturere våre handlinger. Opplevelser av helhet og sammenheng er viktig for oss. Hvordan få dette til i vår nye medievirkelighet? Hvordan skal vi få til å bli gode medborgere?

Noen paradokser i mediebruk:

Vi har potensielt tilgang til hele verdens informasjon, men i realiteten begrenser vi oss til ganske få plattformer og nettsider. Vi ønsker helhet og sammenheng, men får kun se fragmenter og deler av historier.

Det kan være vanskelig å vite hva som er sant og usant, virkeligheten forenkles og det er de høyeste stemmene som blir hørt.

Vi har alle muligheter til å skape relasjoner på tvers av landegrenser og kulturer, men velger ofte å vende fokus mot oss selv, og vender det kritiske blikket mot oss selv. Samtidig er det større mulighet for å få nye forbilder og komme i kontakt med andre som gir oss noe positivt.

Påstand: elever mangler mediekompetanse, dvs hvordan media fungerer og hvordan vi forholder oss til, og påvirkes av, medier. Vi trenger å støtte barn og unge til å mestre egne liv i mediekulturen slik at de kan bruke nye medier til det som er konstruktivt og positivt.

Vi trenger kompleks kompetanse i/til en kompleks virkelighet.

"Å lede utvikling av IKT i skolen" – fra Makerspace til Office 365
ved Avd. leder Morten Grønbeck, lærer Nina Ija Maria Raita og lærer Ellen Flø
fra Mailand videregående skole:

«Det er hensynet til elevenes læring som skal drive digitaliseringen, ikke omvendt».

Skolen, har som Sotra vgs, valgt å ha selvvalgt utviklingsarbeid, alt er lov så sant det gir økt læring og økt engasjement:

Mailand skaperverksted: kun fantasien setter grenser for hva som kan lages. Papp, tape og lim-pistol er mye brukt, men også 3D-printer, symaskin, sløydbenk, laserkutter og micro:bit, blant annet mye annet:

Kjenner du de 6C’ene?

Ungdomsskolene i Sotra og på Askøy har etablert det 
lærende nettverket «Motivasjon for læring». Nettverket drives etter dialogkonferansemodellen til Torbjørn Lund. 

Se Torbjørn Lund snakke om lærende nettverk her; https://vimeo.com/182417653 . 

Det arbeides både i faggrupper, og i grupper på tvers av fag 
og skoler. Denne høsten har også Sotra vgs blitt invitert inn i
nettverket.

Første samling hadde fokus på 21st century skills, 

eller kompetanser for fremtiden, som  er sentralt i Meld. St. 28 Fag - Fordypning - Forståelse og Meld. St. 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.

Det er OECD som har kommet frem til disse fire

kompetansene, men den kanadiske skoleforskeren Michael

Fullan har tilført ytterligere to C’er, så vi ender opp med totalt

seks kompetanser. Kompetanser for dybdelæring:

Fullan mener det ikke er nok med kreativitet, kritisk tenkning, kommunikasjon og samarbeid som kompetanser for fremtiden, og legger til character/karakter og citizenship/medborgerskap.

• Character education: building resilience, empathy, confidence and wellbeing.
• Citizenship: referencing global knowledge, cultural respect, environmental awareness.

Slik eg forstår det, mener Fullan at karakter har å gjøre med hvordan vi utvikler og bygger resiliens, empati, selvtillit, selvfølelse og tilfredshet. At vi har det bra med oss selv og andre.

Når det gjelder citizenship, eller medborgerskap og demokratisk kompetanse, forstår jeg at det menes at vi utvikler oss til borgere i en internasjonal verden, med forståelse for hvordan vi best kan ta vare på oss selv, andre og ikke minst, miljøet.

Alle kompetansene er gjenkjennbare i de tre flerfaglige temaene som fremheves som særlig viktige i NOU2015:8 Fremtidens skole: 

• bærekraftig utvikling, 
• det flerkulturelle samfunnet 
• folkehelse og livsmestring.

Hvordan kan vi få de seks kompetansene inn i egen undervisning?

På samling ble vi utfordret til å tenke gjennom hvordan vi kunne få kompetansene inn i et undervisningsopplegg. Her er det selvsagt utallige måter å få det til på, men vi valgte å bruke dialogspillet som utgangspunkt i arbeidet med en tekst, i dette tilfellet «Kjærleik for fyrste gong» av Aase Schmidt. Teksten handler om ei jente som blir bedt med ut på kino av en gutt, som gjør det for å vinne et veddemål og får noen kroner av kameratene sine.

Dialogspillet går ut på at deltakerne må ta standpunkt til ulike påstander. De må begrunnne synet sitt, det er ikke lov å diskutere, men det er lov å endre mening etter at runden er ferdig. Spillet skjer i grupper på fire. En av deltakerne, «Viddevakten», styrer tiden, passer på at reglene overholdes og at deltakerne ikke «kommer ut på vidden». Påstandene trekkes en og en, og teksten skal ikke være synlig før det trekkes.

Dialogspillet går som følger:

1. Første deltaker trekker en påstand, og begynner med å lese påstanden høyt og bestemme seg for om han er enig, delvis enig eller uenig.

2. Plasser påstanden på arket ENIG - DELVIS ENIG - UENIG og begrunn ditt syn. Ikke diskuter!

3. Gå runde rundt bordet, og gjør som i punkt 2 Fortsatt ikke diskuter!

4. Når runden er ferdig spør viddevakten om noen har endret syn. De som evnt har endet syn gjør som i punkt 2. Ordet er nå fritt et par minutter før neste påstand trekkes, og man fortsetter fra punkt 1.

Til teksten «Kjærleik for fyrste gong» fant vi følgende påstander:

«Dette kunne godt ha skjedd på vår skole»

«Vi vet at jenta ikkje var særlig pen, så hun burde forstått at dette var noe lureri»

«De fleste vil gå med på å lure andre slik som dette, bare belønningen er høy nok»

«Såpass må folk tåle, jenta burde være glad for at hun i det hele tatt kom seg ut på kino»

«Det var sikkert flere av guttene som hadde dårlig samvittighet»

«Gutten som gjorde dette vil nok aldri gjøre det igjen»

Ny generell del av læreplanverket

Den generelle delen av læreplanen fra 1993 skal fornyes og revitaliseres. I disse dager er nytt forslag ute på høring, og 6. april var jeg på høringskonferanse i Bergen. I dette innlegget sier jeg litt om hva jeg fikk ut av konferansen, og mine tanker rundt dette.

Formålet med grunnopplæringen i Norge er å gi både dannelse og utdannelse. Elevene skal få faglig, sosial og emosjonell kompetanse. Her har den generelle delen av læreplanen de siste 24 årene hatt en uvurderlig betydning med sin beskrivelse av det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannende, samarbeidende, miljøbevisste og integrerte mennesket.

Verdiløft

I sin innledning til høringskonferansen fremhevet Kunnskapsministeren viktigheten av et verdiløft i skolen, og at den nye læreplanen er kjernen i dette arbeidet. Opplæringen skal legge til rette for å utvikle vår etiske bevissthet, og gjøre så vi i skolen, og senere i livet, får et moralsk kompass å styre etter i dagligliv og arbeidsliv. I løpet av skolegangen skal vi få fundamentet som gjør at vi kan mestre egne liv, mestre arbeid, føle oss trygge, ja, kort sagt gjøre oss best mulig i stand til å finne vår plass i samfunnet.

Opplæringen skal være fremtidsretta, og i tråd med Fremtidens skole og fornyelsen av Kunnskapsløftet. Jeg synes likevel det er verdt å poengtere at det å være barn og ungdom har en egenverdi. For dem er livet her og nå. De må få trives og blomstre der de er i livet, og på skolen må de få møte og erfare et vell av læringsarenaer så alle kan oppleve mestring og læringsglede, og finne sine talent. Når planer skal skrives er det lett å glemme at mange elever faktisk tar skade av skolegangen sin, og opplever noen av sine vanskeligste år den tiden de er elev i skolen.

Navnet er viktig

Det synes å være enighet om at navnet «generell del» av læreplan bør fornyes. I høringsutkastet heter det «overordnet del», mens det i debatten har kommet forslag om å kalle det «grunnleggende del», «skolens sjel», «skolens grunnlov» og «skolens kompass». På engelsk heter det «core curriculum», altså noe som har å gjøre med kjernen i skolens virksomhet. Jeg synes at dokumentet skal hete overordnet del. Det som er overordnet vil virke som kompass på de faglige og pedagogiske valgene som tas, og styres etter noen kjerneverdier som står sterkt i det norske samfunnet. Gjøres dette på en klok og god måte, vil den nye læreplanen etter hvert også bli del av skolens sjel.

Høringsutkastet til den nye læreplanen er inndelt i tre deler:

• Opplæringens verdigrunnlag

• prinsipper for læring og utvikling

• prinsipper for skolens praksis

Skolen skal…, eller?

Ordlyden i beskrivelsene under hver del blir diskutert. Det er konsekvent brukt «Skolen skal…», og slik jeg forstod det mener noen at dette er for stamt eller snevert. Jeg mener en slik ordlyd er helt uproblematisk. For eksempel: Skolen skal sørge for at menneskeverdet og de verdiene som støtter opp om det, legges til grunn for opplæringen og hele virksomheten. 

Det skulle bare mangle om ikke skolen skal dette! Så vil utfordringen være hvordan kollegiene som lærende profesjonsfellesskap stadig holder pulsen på hvordan læreplanen praktiseres. Jeg mener at praktiseringen av verdiene og prinsippene blir synlig gjennom små og store valg og prioriteringer som skjer hver dag i klasserommet og på skolen som helhet. 

For eksempel:

• Hvordan legges det til rette for et reelt elevdemokrati i praksis?

• Hvordan brukes, og prioriteres, tilbudene fra den Kulturelle skolesekken?

• Blir en tur- og aktivitetsdag prioritert på linje med en heldagsprøve i matematikk?

• Brukes det engangs(plast) service og bestikk i skolens kantine?

Skolehverdagen er kompleks og det er mange hensyn som skal tas.

Profesjonsutvikling innenfra

Noen etterspør muligheter for kursing av lærerne når ny læreplan blir gjeldende. Jeg tror ikke kursing er veien å gå når det gjelder ny overordnet del av læreplanen. Profesjonsutvikling må komme innenfra og skje sammen med de en jobber sammen med i hverdagen.

Slik jeg ser det er de lærerne jeg kjenner mer enn nok i stand til å både lese, drøfte, reflektere og skape ny praksis rundt en ny overordnet del av læreplanen. 

Her er nok av spørsmål som må drøftes:

• Hvordan forstår vi oppdraget i skolen?

• Hvem er elevene våre?

• Hvordan skal vi la elevene utfolde skaperglede?

• Hvordan praktiserer vi respekt for naturen i alle fag?

• Hvilken vurderingspraksis vil ivareta elevenes tro på egen mestring?

• Hvordan skal arbeidstid, planleggingsdager og fellestid brukes?

• Hvordan vurderer vi metodebruk og faglig skjønn?

Her er mange vurderinger og valg som skal gjøres.

Demokratisk sinnelag

«Demokratisk sinnelag kommer ikke av seg selv» hevdet Røe Isaksen, og det er jeg veldig enig i. Skolen har en unik og sentral rolle i å legge grunnlaget for demokratisk medborgerskap. Da er kritisk tenkning, evne til å manøvrere i en kompleks verden og selvhevdelse sentralt.

Øvelse i demokratisk sinnelag er ikke et eget skolefag, men er godt eksempel på noe som må gjennomsyre alt som skjer i hele skolens virksomhet, i løpet av hele opplæringsløpet. Verdiene må praktiseres i bred forstand, og da blir det etter min mening for smått om vi bare forholder oss til læreplaner i enkelte fag. 

Spennede spenningsforhold

Noen verdier og prinsipper er faktisk overordnet det enkelte fag! Her kan/vil det skapes et spenningsforhold mellom overordnet læreplan og enkeltfagenes læreplan. Fordelene med et slikt spenningsforhold er at det i kollegiene på skolene må diskuteres hvordan målene i både overordnet del og i enkeltfagene kan nås når hele virksomheten ses under ett. Ledelse, samhandling, etiske- faglige-, og pedagogiske vurderinger blir viktig for hvordan det arbeides, og hvordan opplæringen planlegges og følges opp.

Digital dømmekraft

Digitale ferdigheter er helt avgjørende for alle mennesker i dagens samfunn. Det er selvsagt varierende grad av digitale ferdigheter i ulike aldre, samfunn og kulturer, men for produktive, skapende, samfunnsdeltakende og lærende mennesker er det helt sentralt, og av uvurderlig betydning i det aller meste vi gjør. Det er ikke uten grunn det er definert som en grunnleggende ferdighet som er viktig i alle fag i skolen.

For meg er digital dømmekraft selve bærebjelken når det gjelder digital kompetanse. Ordet dømmekraft sier meg noe om at vi skal ha kraft og evner til å gjøre gode vurderinger når vi bedømmer det vi har tilgang til på nett. Vi skal også ha handlekraft til å påvirke og delta.

Det tenkende, kritiske, kunnskapsbyggende, lærende og reflekterende mennesket er i sentrum.

World Economic Forum har kommet frem til denne oversikten med åtte digitale kompetanser:

Utdanningsdirektoratets forklaring av digitale ferdigheter:

«Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk».

«Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring».

EU har også laget et rammeverk for digital kompetanse.

Kort oppsummert for meg er dette;

«Hvordan skal vi tilegne oss gode strategier for deling og tilegnelse av kunnskap i et samfunn i endring?»

Digital dømmekraft er viktig for å forstå hvordan nettet fungerer, om hvilke fallgruver som finnes, og om hva som er hensiktsmessig bruk, alt etter hva det er en vil oppnå.

Viktigheten av digital dømmekraft blir stadig aktualisert. Vi har i den senere tid blitt kjent med både «fake news» og «alternative fakta», selv om noen vil hevde at dette er gammelt nytt. Dette gjør at det stilles stadig økende krav til alle oss når vi skal navigere og vurdere det vi finner, og blir presentert for, på nett.

Under fjorårets presidentvalg i USA skjedde det «cyberangrep» for å påvirke utfallet av valgkampen. Dette var lenge omtalt som fake news av vinneren av valget, og det er vel uvisst hva Trump måtte mene om dette den dag i dag. Det illustrerer noe av kompleksiteten og utfordringene vi står overfor; 

• Hvem får «rett» til slutt? 
• Hvordan skal vi klare å navigere i all støyen vi utsettes for på nett hver dag? 
• Er det de som roper høyest som vil lykkes best i få fram sitt budskap, falskt eller ei?
• Er det viktigere å bli underholdt enn å få saklig og korrekt informasjon?

Vi står overfor interessante og utfordende tider med en amerikansk president som mener det er nødvendig å kommunisere direkte på twitter på grunn av liten tillit til store deler av media.

Jeg ser også for meg at det vil kunne bli krevende for oss som driver med opplæring at vitenskap og forskning til dels blir latterliggjort og bagatellisert når det ikke passer med presidentens verdensbilde. 

• Hva skal eventuelt være vår motvekt i denne situasjonen? 
• Hvilken betydning får det for den læringen som skjer? 
• Må vi endre hvordan vi underviser?

Situasjonen viser at kloke ord fra gamle helter fremdeles må tas frem og få skinne. Nydelig, viktig og tankevekkende fra John Dewey (1916):

"Democracy has to be born anew every generation, and education is its midwife."

Apropos støy på nett så må det være del av vår digitale kompetanse å ha et minimum av forståelse om hvordan den største søkemotoren vi har, vil «sile» og tilpasse nettinnholdet, inkludert reklame, til oss brukere. Våre digitale fotspor brukes for alt det er verdt når det gjelder tilpasset reklame. 

Vi må også kjenne til hvordan algoritmer brukes og hvilken betydning det har for hva vi får lettest tilgang til på nett.

For oss som driver med opplæring har vi mange gode hjelpere. Her er kun et lite utvalg:

Senter for IKT i utdanningen

Du bestemmer

Barnevakten

Digital kompetanse og digital dømmekraft har, slik jeg ser det, alt med kunnskap og demokratiforståelse å gjøre. Ved å være bevisst, og trene oss, i digital dømmekraft vil vi rett og slett bli bedre til å ta vare på oss selv og andre, vi vil kunne stille de rette spørsmålene til rett tid, og påvirke samfunnsutviklingen gjennom aktiv og konstruktiv deltakelse.