Kjenner du de 6C’ene?

Ungdomsskolene i Sotra og på Askøy har etablert det 
lærende nettverket «Motivasjon for læring». Nettverket drives etter dialogkonferansemodellen til Torbjørn Lund. 

Se Torbjørn Lund snakke om lærende nettverk her; https://vimeo.com/182417653 . 

Det arbeides både i faggrupper, og i grupper på tvers av fag 
og skoler. Denne høsten har også Sotra vgs blitt invitert inn i
nettverket.

Første samling hadde fokus på 21st century skills, 

eller kompetanser for fremtiden, som  er sentralt i Meld. St. 28 Fag - Fordypning - Forståelse og Meld. St. 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.

Det er OECD som har kommet frem til disse fire

kompetansene, men den kanadiske skoleforskeren Michael

Fullan har tilført ytterligere to C’er, så vi ender opp med totalt

seks kompetanser. Kompetanser for dybdelæring:

Fullan mener det ikke er nok med kreativitet, kritisk tenkning, kommunikasjon og samarbeid som kompetanser for fremtiden, og legger til character/karakter og citizenship/medborgerskap.

• Character education: building resilience, empathy, confidence and wellbeing.
• Citizenship: referencing global knowledge, cultural respect, environmental awareness.

Slik eg forstår det, mener Fullan at karakter har å gjøre med hvordan vi utvikler og bygger resiliens, empati, selvtillit, selvfølelse og tilfredshet. At vi har det bra med oss selv og andre.

Når det gjelder citizenship, eller medborgerskap og demokratisk kompetanse, forstår jeg at det menes at vi utvikler oss til borgere i en internasjonal verden, med forståelse for hvordan vi best kan ta vare på oss selv, andre og ikke minst, miljøet.

Alle kompetansene er gjenkjennbare i de tre flerfaglige temaene som fremheves som særlig viktige i NOU2015:8 Fremtidens skole: 

• bærekraftig utvikling, 
• det flerkulturelle samfunnet 
• folkehelse og livsmestring.

Hvordan kan vi få de seks kompetansene inn i egen undervisning?

På samling ble vi utfordret til å tenke gjennom hvordan vi kunne få kompetansene inn i et undervisningsopplegg. Her er det selvsagt utallige måter å få det til på, men vi valgte å bruke dialogspillet som utgangspunkt i arbeidet med en tekst, i dette tilfellet «Kjærleik for fyrste gong» av Aase Schmidt. Teksten handler om ei jente som blir bedt med ut på kino av en gutt, som gjør det for å vinne et veddemål og får noen kroner av kameratene sine.

Dialogspillet går ut på at deltakerne må ta standpunkt til ulike påstander. De må begrunnne synet sitt, det er ikke lov å diskutere, men det er lov å endre mening etter at runden er ferdig. Spillet skjer i grupper på fire. En av deltakerne, «Viddevakten», styrer tiden, passer på at reglene overholdes og at deltakerne ikke «kommer ut på vidden». Påstandene trekkes en og en, og teksten skal ikke være synlig før det trekkes.

Dialogspillet går som følger:

1. Første deltaker trekker en påstand, og begynner med å lese påstanden høyt og bestemme seg for om han er enig, delvis enig eller uenig.

2. Plasser påstanden på arket ENIG - DELVIS ENIG - UENIG og begrunn ditt syn. Ikke diskuter!

3. Gå runde rundt bordet, og gjør som i punkt 2 Fortsatt ikke diskuter!

4. Når runden er ferdig spør viddevakten om noen har endret syn. De som evnt har endet syn gjør som i punkt 2. Ordet er nå fritt et par minutter før neste påstand trekkes, og man fortsetter fra punkt 1.

Til teksten «Kjærleik for fyrste gong» fant vi følgende påstander:

«Dette kunne godt ha skjedd på vår skole»

«Vi vet at jenta ikkje var særlig pen, så hun burde forstått at dette var noe lureri»

«De fleste vil gå med på å lure andre slik som dette, bare belønningen er høy nok»

«Såpass må folk tåle, jenta burde være glad for at hun i det hele tatt kom seg ut på kino»

«Det var sikkert flere av guttene som hadde dårlig samvittighet»

«Gutten som gjorde dette vil nok aldri gjøre det igjen»