Skolen i digital utvikling, dag 2

Skolen i digital utvikling 9.november 2018

 "Muligheter og utfordringer med kunstig intelligens (AI)" ved Førsteamanuensis Heri Ramampiaro fra NTNU:

Eksempler fra forskningsprosjekter med AI: se hvordan fisk påvirkes av forurensning i havet, følge hvor mange passasjerer og finne når det må settes inn flere busser, skaffe nøyaktige data på luftforurensningen så trafikken kan begrenses, kartlegging av bevegelses-  reisemønster, diagnostisering av CP ved å identifisere bevegelsesmønstre, finne og kartlegge støtende ytringer på nett (AI mot nettmobbing) og mye, mye mer:

Utfordringer og dilemmaer: personvern, sikkerhet, muligheter for kopling av data, muligheter for programmering for hacking, etiske problemstillinger i forhold til overvåking og våpenproduksjon og mye mer.

Muligheter i skolen: 

Til ettertanke: hva med AGI og ASI? (Artificial General Intelligence, Artificial Super Intelligence) Dette krever at maskiner kan klare å lære selv. Slik det fungerer nå (AI) er det basert på gjenkjenning og identifisering av mønster, og det må skje et paradigmeskift for å lage roboter som kan lære selv. 

"Om fagfornyelsen" ved Direktør Hege Nilssen fra Utdanningsdirektoratet:

Frist for innspill: 14.november 2018! «Mange har innspill det det som må med, men få ha innspill til hva som kan tas ut». Det gjør det krevende å definere hva som skal være kjerneelementene i faga.

Ønske om at læreplanene skal være det vi tyr til først, ikke at det er læreboken eller andre læremidler.

Viktig at vi i skolen påvirker, ikke bare lar oss påvirke. Samtidig må vi ta inn over oss hva teknologien har å si for det enkelte fag. Vi må bygge videre på det helthetlige læringssynet vi har i norsk skole, samtidig viser samfunnsutviklingen at skolen kanskje må ta større ansvar forhold til sosiale og emosjonelle kompetanser, nettopp fordi dette er så viktig for den kognitive utviklingen.

Største utfordringer i dagens skole er at mange elever har lært for lite i løpet av grunnopplæringen. Det er også utfordrende at fagene er fragmentert og har omfattende læreplaner så det er vanskelig å få til dybdelæring. Dette skal fagfornyelsen bøte på!

Også en liten brannfakkel fra direktøren: «i norsk skole er det for mange lærere som har for lave og lite positive forventninger til for mange elever». Dette støttes av forskning.

Til videre arbeid om nye læreplaner og ny overordnet del: Filmer og oppgaver til overordnet del av læreplan.

"Fra kompetansebygging til skoleutvikling"

– Om nytte av ekstern lederstøtte ved Rådgiver Johnny Gangsøy fra Rikt:
Fungerende adm. dir. Område politikk og kommunikasjon ved Ole Erik Almlid
 fra NHO:
- om betydningen av faglig skjønn og praktisk klokskap i en digitalisert tid ved Dosent Carl Fredrik Dons  fra NTNU:

Påstand: «økt kompetanse blant lærere gir ikke nødvendigvis mer og bedre skoleutvikling».

Erfaring med prosjektet Aktiv læring. Skaper mer aktive elever som klarer å frigjøre seg fra lærebøkene.

Påstand: Støtte til utviklingsarbeid må oppleves som nyttig, konkret og reflektert. Diskusjoner blir ofte for abstrakt.

Gode resultater må synliggjøres og feires!

 "Digital kompetanse i morgendagens læringsliv?" ved Ole Erik Almlid

 fra NHO:

Hva styrer samfunnsutviklingen og hvordan påvirker det oss? 

 

Les også NHO’s perspektivmelding om dette.

Automatisering vil gjøre at mange jobber forsvinner. Det betyr at skolen får en viktig rolle i å lære barn og unge å håndtere, og forholde seg til endringer, i og med at endringstakten i samfunnet går i stadig større fart. Ingen kan tro og forvente at de ikke vil trenge å ta videre- og etterutdanning.

Helseteknologi kommer til å bli en stor industri på bakgrunn av veksten i antall eldre i forhold til folk i arbeid.

NHO kartlegger medlemsbedriftenes kompetansebehov, men de ser ofte best det de trenger på kort sikt. Likevel; det er behov for håndverksfag, ingeniør-  og tekniske fag. Og selvsagt vil det trenges utdanning i samfunnsfag, juridiske og administrative fag.

Vi har for god råd i Norge når vi har råd til at ikke alle unge kommer inn i arbeidslivet. Under 70% av oss er ikke i arbeid.

Prosjekt: jenter og teknologi.

Av de 6C’ene trekkes særlig frem kritisk tenkning. NHO tror dette vil bli en verdifull og attraktiv kompetanse, og at vi i Norge kan ha en fordel her.

"Er profesjonsfaglig digital kompetanse dypest sett analog?" - om betydningen av faglig skjønn og praktisk klokskap i en digitalisert tid ved Dosent Carl Fredrik Dons  fra NTNU:

«He who can, does. He who cannot, teaches» (G.B. Shaw)

Eller

«Those who, can do. Those who understand, teach» (Lee Shulman)

Studier viser at skolen ikke klarer å utnytte barn og unges digitale kunnskap og ferdigheter. For eksempel: hvordan utnytter vi at alle elever har mobil? Ref. eksempel med forbud mot kulepenn og kalkulator.

Små barns forhold til tekst, språk, bilder og motorikk er blitt annerledes. De kjenner igjen og bruker ikon, symboler, bilder og apper. Resonnementer og tankegang blir dermed annerledes. Klarer vi å forestille oss hvordan barn og unge ser og opplever verden nå? Har vi den forestillingsevnen? Har vi gjort de endringer og tilpasninger som trengs i forhold til den nye teknologien? Klarer vi å endre de grunnleggende strukturene?  F. eks hvilke type prøver og arbeidsoppgaver som passer med tilgang til Internett.

Læringspotensialet vårt er ikke en fast egenskap (ref hjernens plastisitet) og vil endres alt etter hva vi blir «utsatt for».

Søk på nett bidrar ikke til metakognisjon, og bruk av ITSL har lite å gjøre med digital kompetanse.

Skolen i digital utvikling 2018, dag 1

Skolelederkonferansen; skolen i digital utvikling 8.november 2018

https://www.ntnu.no/web/skolen-i-digital-utvikling/sdu

Lære hele livet ved Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg fra Kunnskapsdepartementet:

«Vi kommer aldri til å mangle informasjon», det som er interessant og utfordrende er hva vi klarer å bruke informasjonen til. Her blir digital dannelse og digital dømmekraft sentralt. Det er ikke antall digitale «dingser» som er avgjørende, men hvordan vi klare å nyttiggjøre oss av det vi har tilgjengelig.

Det er tre bein i den digitale satsingen; innhold, kompetanse og infrastruktur. Vi må forstå og ta inn over oss hvordan den digitale utviklingen vil endre fagene og måten vi underviser på.

Skoleledere må jobbe for kontinuerlig forbedring og utvikling. Det er en viktig lederoppgave å se fremover og lede an arbeidet som skal skje. Et sentralt spørsmål vil være: «Hva skal vi lære og gjøre som roboter ikke kan?» Da må vi se til de 6 C’ene.

Nasjonalbiblioteket.no - Framtidens folkeopplysning ved Direktør Aslak Sira Myhre fra Nasjonalbiblioteket:

«Vi kan ikke løsrive oss fra historien når vi ser fremover, samtidig kan vi ikke vite hva som vil skje i fremtiden basert på fortiden». Historien gjentar seg når det gjelder at de unge mener at de eldre og deres kunnskap ikke kan brukes til å forstå «den nye tiden».

«Papir-offentligheten» er og blir stadig mindre viktig. Vi har et kunnskapsparadoks eller kunnskapskrise, fordi vi har mulighet til en enorm informasjonstilgang, samtidig som informasjonen ikke nødvendigvis blir til ny kunnskap. Vi klarer ikke å bruke og utnytte all informasjonstilgangen til det beste for oss. Dette fører blant annet til at vi i større grad mener vi kan velge hva vi ønsker å tro, tenke og mene om kunnskapen, og «fake news» får fritt leide. Vi får en følelsesbasert kunnskap.

Digitalisering handler om å skape, temme og utvikle en virkelighet. Vi er nå i ferd med å forme den nye digitale virkeligheten, og det er her skolefolk må ta ansvar og styring. 

Digital folkeopplysning og digital formidling blir sentralt, og vi må bruke muligheten til å gå rett til kildene ved å logge oss på Nasjonalbiblioteket ved å bruke Feide-pålogging. Det krever selvsagt at vi kan gjøre fornuftige søk og innehar digital kompetanse i praksis.

Styrt av algoritmer? Demokratisk kompetanse i et teknologisk samfunn ved Professor Jill Walker Rettberg fra UiB:

Er det vi som styrer teknologien, eller er det teknologien som styrer oss? Og er det intendert? Eks broer i New Yorks rikmanns-strøk med lave broer som ikke slipper gjennom busser:

Fem nye digitale kompetanser: 

Mer og mindre usynlige algoritmer er med å styre livene vårene. Maskinlæring og algoritmer kan føre til diskriminering og feil utvalg. Pga datasettet algoritmene er trent opp til/fra, så det er helt sentralt å vite hvilket datasett som blir brukt. Ofte er det det vi kan måle som blir målt, ikke det vi vil måle (data by proxy).

Hva er egentlig dataene algoritmene bruker? Hvor gode er dataene, og hva ligger til grunn for utvalget av data? «There’s no thing such as raw data».

OBS: hvordan bruker vi dataene vi har om elevene våre? Hvordan påvirker disse «algoritmene» hvordan elevene blir behandlet?

Eksempel på bruk av algoritmer: Social credit; f.eks høy score av å kjøpe bleier, lav score hvis du kjøper øl etc.

Anbefalt lesning: The Circle av Dave Eggers.

Ny personopplysningslov, hva betyr det for skoler og skoleledelse?

ved Fagdirektør Hallstein Husand fra Datatilsynet:

GDPR er kommet for å bli!

Det skjer f.eks. 3,5 millioner Googlesøk pr minutt i dag, og antallet og omfang øker for hver dag.

Den nye måten å tenke personvern på: 

Riktig bruk av rette data er godt personvern!

Rett til privatliv er en menneskerettighet.  Konteksten opplysningene står i avgjør ofte om det er personopplysninger. Hvor lett er det for eksempel å finne ut hvem du er ut fra opplysninger gitt om deg?

Betydning for skoler: vi har et spesielt ansvar fordi de vi har ansvar for/elevene ikke kan ivareta sine rettigheter selv. De kan heller ikke velge om de vil gi fra seg opplysninger.

Ledelsen og skoleeier må ha en praksis som gjør at de ansatte har mulighet til å gjøre det rette! Rutiner må være klare, og kommunisert ut til ansatte.

"Eleven som agent i egen medieverden. Hva er skolens rolle?" ved Førsteamanuensis Daniel Schofield fra NTNU:

Begreper: medialisering, dyp medialisering.

Våre nye mediepraksiser er privatisert, individualisert og kontinuerlig.

Human Agency: vi er både produkter og produsenter i omgivelsene våre. Vi kan bevisst velge påvirke og strukturere våre handlinger. Opplevelser av helhet og sammenheng er viktig for oss. Hvordan få dette til i vår nye medievirkelighet? Hvordan skal vi få til å bli gode medborgere?

Noen paradokser i mediebruk:

Vi har potensielt tilgang til hele verdens informasjon, men i realiteten begrenser vi oss til ganske få plattformer og nettsider. Vi ønsker helhet og sammenheng, men får kun se fragmenter og deler av historier.

Det kan være vanskelig å vite hva som er sant og usant, virkeligheten forenkles og det er de høyeste stemmene som blir hørt.

Vi har alle muligheter til å skape relasjoner på tvers av landegrenser og kulturer, men velger ofte å vende fokus mot oss selv, og vender det kritiske blikket mot oss selv. Samtidig er det større mulighet for å få nye forbilder og komme i kontakt med andre som gir oss noe positivt.

Påstand: elever mangler mediekompetanse, dvs hvordan media fungerer og hvordan vi forholder oss til, og påvirkes av, medier. Vi trenger å støtte barn og unge til å mestre egne liv i mediekulturen slik at de kan bruke nye medier til det som er konstruktivt og positivt.

Vi trenger kompleks kompetanse i/til en kompleks virkelighet.

"Å lede utvikling av IKT i skolen" – fra Makerspace til Office 365
ved Avd. leder Morten Grønbeck, lærer Nina Ija Maria Raita og lærer Ellen Flø
fra Mailand videregående skole:

«Det er hensynet til elevenes læring som skal drive digitaliseringen, ikke omvendt».

Skolen, har som Sotra vgs, valgt å ha selvvalgt utviklingsarbeid, alt er lov så sant det gir økt læring og økt engasjement:

Mailand skaperverksted: kun fantasien setter grenser for hva som kan lages. Papp, tape og lim-pistol er mye brukt, men også 3D-printer, symaskin, sløydbenk, laserkutter og micro:bit, blant annet mye annet: