Skolen i digital utvikling, dag 2

Skolen i digital utvikling 9.november 2018

 "Muligheter og utfordringer med kunstig intelligens (AI)" ved Førsteamanuensis Heri Ramampiaro fra NTNU:

Eksempler fra forskningsprosjekter med AI: se hvordan fisk påvirkes av forurensning i havet, følge hvor mange passasjerer og finne når det må settes inn flere busser, skaffe nøyaktige data på luftforurensningen så trafikken kan begrenses, kartlegging av bevegelses-  reisemønster, diagnostisering av CP ved å identifisere bevegelsesmønstre, finne og kartlegge støtende ytringer på nett (AI mot nettmobbing) og mye, mye mer:

Utfordringer og dilemmaer: personvern, sikkerhet, muligheter for kopling av data, muligheter for programmering for hacking, etiske problemstillinger i forhold til overvåking og våpenproduksjon og mye mer.

Muligheter i skolen: 

Til ettertanke: hva med AGI og ASI? (Artificial General Intelligence, Artificial Super Intelligence) Dette krever at maskiner kan klare å lære selv. Slik det fungerer nå (AI) er det basert på gjenkjenning og identifisering av mønster, og det må skje et paradigmeskift for å lage roboter som kan lære selv. 

"Om fagfornyelsen" ved Direktør Hege Nilssen fra Utdanningsdirektoratet:

Frist for innspill: 14.november 2018! «Mange har innspill det det som må med, men få ha innspill til hva som kan tas ut». Det gjør det krevende å definere hva som skal være kjerneelementene i faga.

Ønske om at læreplanene skal være det vi tyr til først, ikke at det er læreboken eller andre læremidler.

Viktig at vi i skolen påvirker, ikke bare lar oss påvirke. Samtidig må vi ta inn over oss hva teknologien har å si for det enkelte fag. Vi må bygge videre på det helthetlige læringssynet vi har i norsk skole, samtidig viser samfunnsutviklingen at skolen kanskje må ta større ansvar forhold til sosiale og emosjonelle kompetanser, nettopp fordi dette er så viktig for den kognitive utviklingen.

Største utfordringer i dagens skole er at mange elever har lært for lite i løpet av grunnopplæringen. Det er også utfordrende at fagene er fragmentert og har omfattende læreplaner så det er vanskelig å få til dybdelæring. Dette skal fagfornyelsen bøte på!

Også en liten brannfakkel fra direktøren: «i norsk skole er det for mange lærere som har for lave og lite positive forventninger til for mange elever». Dette støttes av forskning.

Til videre arbeid om nye læreplaner og ny overordnet del: Filmer og oppgaver til overordnet del av læreplan.

"Fra kompetansebygging til skoleutvikling"

– Om nytte av ekstern lederstøtte ved Rådgiver Johnny Gangsøy fra Rikt:
Fungerende adm. dir. Område politikk og kommunikasjon ved Ole Erik Almlid
 fra NHO:
- om betydningen av faglig skjønn og praktisk klokskap i en digitalisert tid ved Dosent Carl Fredrik Dons  fra NTNU:

Påstand: «økt kompetanse blant lærere gir ikke nødvendigvis mer og bedre skoleutvikling».

Erfaring med prosjektet Aktiv læring. Skaper mer aktive elever som klarer å frigjøre seg fra lærebøkene.

Påstand: Støtte til utviklingsarbeid må oppleves som nyttig, konkret og reflektert. Diskusjoner blir ofte for abstrakt.

Gode resultater må synliggjøres og feires!

 "Digital kompetanse i morgendagens læringsliv?" ved Ole Erik Almlid

 fra NHO:

Hva styrer samfunnsutviklingen og hvordan påvirker det oss? 

 

Les også NHO’s perspektivmelding om dette.

Automatisering vil gjøre at mange jobber forsvinner. Det betyr at skolen får en viktig rolle i å lære barn og unge å håndtere, og forholde seg til endringer, i og med at endringstakten i samfunnet går i stadig større fart. Ingen kan tro og forvente at de ikke vil trenge å ta videre- og etterutdanning.

Helseteknologi kommer til å bli en stor industri på bakgrunn av veksten i antall eldre i forhold til folk i arbeid.

NHO kartlegger medlemsbedriftenes kompetansebehov, men de ser ofte best det de trenger på kort sikt. Likevel; det er behov for håndverksfag, ingeniør-  og tekniske fag. Og selvsagt vil det trenges utdanning i samfunnsfag, juridiske og administrative fag.

Vi har for god råd i Norge når vi har råd til at ikke alle unge kommer inn i arbeidslivet. Under 70% av oss er ikke i arbeid.

Prosjekt: jenter og teknologi.

Av de 6C’ene trekkes særlig frem kritisk tenkning. NHO tror dette vil bli en verdifull og attraktiv kompetanse, og at vi i Norge kan ha en fordel her.

"Er profesjonsfaglig digital kompetanse dypest sett analog?" - om betydningen av faglig skjønn og praktisk klokskap i en digitalisert tid ved Dosent Carl Fredrik Dons  fra NTNU:

«He who can, does. He who cannot, teaches» (G.B. Shaw)

Eller

«Those who, can do. Those who understand, teach» (Lee Shulman)

Studier viser at skolen ikke klarer å utnytte barn og unges digitale kunnskap og ferdigheter. For eksempel: hvordan utnytter vi at alle elever har mobil? Ref. eksempel med forbud mot kulepenn og kalkulator.

Små barns forhold til tekst, språk, bilder og motorikk er blitt annerledes. De kjenner igjen og bruker ikon, symboler, bilder og apper. Resonnementer og tankegang blir dermed annerledes. Klarer vi å forestille oss hvordan barn og unge ser og opplever verden nå? Har vi den forestillingsevnen? Har vi gjort de endringer og tilpasninger som trengs i forhold til den nye teknologien? Klarer vi å endre de grunnleggende strukturene?  F. eks hvilke type prøver og arbeidsoppgaver som passer med tilgang til Internett.

Læringspotensialet vårt er ikke en fast egenskap (ref hjernens plastisitet) og vil endres alt etter hva vi blir «utsatt for».

Søk på nett bidrar ikke til metakognisjon, og bruk av ITSL har lite å gjøre med digital kompetanse.