mandag 3. januar 2011

Målstyring vs kreativitet og utvikling

I dag var jeg på forelesning med professor Kari Smith fra UiB.  Tema var: "Vurdering rundt vurderinger". 

Etter endt forelesning var jeg ganske oppløftet, og jeg gjorde noen refleksjoner rundt hvordan mye av hennes tankegods og forskererfaring bekrefter viktigheten av pedagogisk entreprenørskap!

Hun viser til Biesta (2009) som sier at utdanning har tre funksjoner:
1. Kvalifisering (målstyrt, etter klare målbare krav)
2. Sosialisering
3. Subjektifisering (fremmer individets utvikling)

Jeg har tidligere nevnt noe om utfordringene med å få pedagogiske entreprenørskap inn i skolens utviklingsplan, hvor mål og vurdering av måloppnåelse er viktig.  Slik jeg tolker det, får jeg støtte for dette synet i dagens forelesning.  Biesta og Smith hevder nemlig at kvalifisering lett kan hemme sosialisering og subjektifisering.  Hvis kun det målbare blir det styrende, er det hemmende på kreativitet og utvikling!

Kari Smith konkluderte med at: "alt kan ikke måles, og når vi gjør det, er det en svakhet".  Når jeg vet at entreprenørskapskompetanse bl.a. innebærer evne og vilje til å ta initiativ, nytenkning, kreativitet,selvtillit, samarbeid, sosiale ferdigheter og risikovilje ser jeg klart at dette kan komme i kategorien av det som er vanskelig å måle, men det er ikke mindre viktig av den grunn!

Hun viser også til McKernan (2010) som hevder at vi ikke vil få noen samfunnutvikling hvis vi i skolen bare skal belønne, og ha fokus på, at elevene bare skal kunne tilegne seg kunnskap som er allerede kjent fra før, og vi sier oss fornøyd med det. 

Det fører meg over på et av min favorittsitater, som jeg knytter til pedagogisk entreprenørskap:
"Imagination is more important than knowledge"
Albert Einstein

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar