Stopp, ikke mobb!

For meg sto forrige uke mer eller mindre i «mobbingens tegn». Jeg fikk vært på foredrag med både Guttorm Helgøy fra Trygg i Fjell og mobbeombudet i Hordaland, Mari-Kristine Morberg. I tillegg arrangerte jeg og min gode kollega Åse Nyheim temadag for PPU studenter. Det var kjekt og lærerikt å dele en slik dag med så mange flinke og reflekterte mennesker.

Det er flere definisjoner av mobbing, men jeg liker godt hvordan Frithjof Jacobsen sier det i omtalen av Odin-saken:

«Mobbing handler om å bli gjort ensom av andre. Om at noen tar den tryggheten du trenger for å fungere. Om at noen tvinger andre inn i et liv der krefter og tanker som skulle vært brukt på å leve, i steden blir brukt på å overleve.»

Mobbing er så alvorlig fordi det reduserer mulighet for positiv læring og utvikling. Det er alvorlig for alle, men særlig alvorlig for barn og unge i vekst og utvikling. Det er den største enkeltårsaken til psykiske helseplager hos barn og unge i Norge. Det kan også gi psykiske helseskader for de som ser at mobbing skjer. Mobbing sprer frykt og ubehag. Mobbing er også skadelig for de som utøver mobbing. Mobberne har en kortsiktig gevinst av å mobbe. Gevinsten får de blant annet gjennom opplevelse av makt, tilhørighet og følelsesmessig kontroll. De må ha hjelp til å slutte, for det vil ikke skje av seg selv. Forskningen til Dan Olweus viser at opp mot halvparten av mobberne havner i kriminelle miljøer senere i livet.

Forekomsten av mobbing i skolen ligger noenlunde stabilt på rundt 6-8% (Moen, 2015). Tall fra Elevundersøkelsen viser at forekomsten er på sitt laveste med ca 2% i videregående skole, for så å øke til rundt 4% for de som begynner i lære. Tallene ligger på rundt 9% i arbeidslivet ellers (Einarsen et al, 2007).

Den danske Alliancen mod mobning/Mary Fonden har laget en filmsnutt som viser hvordan kulturen i fellesskapet er viktig for om mobbing kan oppstå. Vi mennesker er avhengig av gruppen. Vi frykter å måtte stå alene og bli gjort ensom av andre. I fellesskap som ikke er tolerante, trygge og positive vil det utvikle seg en kultur hvor alle vokter på alle og en blir passiv i mobbesaker pga frykten for å bli straffet sosialt og bli stående alene igjen utenfor fellesskapet.

Helgøy viser til kanadisk forskning som sier at 11% av barna griper inn når de ser andre bli mobbet. Effekten av at noen gjør det er formidabel; mobbingen stopper da i 80-90 % av tilfellene. Kanskje det var det Lennart Bång tenkte på når han laget den flotte kortfilmen «Stå upp för de Tysta», men egne erfaringer fra oppveksten.

Både Helgøy og Morberg viser til hvor problematisk og skadelig det er med en «dette må de tåle» holdning. Hvor mange er det vel ikke som selv har sagt; «litt må en jo tåle»? Da må det lyse en varsellampe hos oss som jobber med mennesker; skal vi virkelig bestemme hva andre skal tåle? Dette er skumle mekanismer, nettopp fordi mobbing skjer på grunn av bagatellisering, distansering og reduksjon av hemninger hos de involverte over tid. 

Til slutt skjer mobbingen «fordi de fortjener det», og vi voksne kan si «de må jo bidra litt selv også», «vi kan jo ikke blande oss inn i alt som skjer», «de må lære seg å tåle litt» eller «vi kan jo ikke tvinge noen til å være venner». Da er vi på ville veier.

Ja, vi velger hvem vi skal være venner med, men i skole og arbeidsliv er vi del av et fellesskap, og det forplikter. På arbeidsplasser og i skoler må vi finne ut av hva det innebærer å være kollega eller klassekamerat. 

Hva er greit å gjøre, hvilke normer forholder vi oss til? 

Hvordan skal vi ha det her hos oss, og hva er eksempler på at vi har nulltoleranse når det gjelder mobbing?

Mange er i disse dager særlig bekymret for digital mobbing, men vi skal være klar over at i tilfeller med digital mobbing skjer det også direkte mobbing i 80-90% av sakene. Det er mobbingen som er problemet, digital eller ikke, selv om det er en særlig utfordring og belastning at det er vanskelig å gå ut av situasjonen når det gjelder digital mobbing. Vi er «på nett» store deler av døgnet, enten det er skole, jobb eller fritid. Vår digitale verden gjør også at deling og spredning skjer i en grad og et tempo som vanskelig lar seg styre.

I forbindelse med debatt om ny generell del av læreplanen var elever spurt om hva de ønsket i denne forbindelse. Ett av punktene de ønsket seg var kjærlighet! Intet mindre!

Denne kjærligheten skal vi operasjonalisere ved å gjøre alt vi kan for å hindre at mobbing skjer. Vi må skape rause, trygge, tolerante og inkluderende fellesskap. God ledelse, gode relasjoner og systemer må til for å avdekke og få til å stoppe mobbing. Vi som jobber i skolen må ha en urokkelig tro på at vi kan gjøre en forskjell.